babygullet

♥MORSKJÆRLIGHET♥

Hver dag med deg er en gave.

Hver minutt. Hvert sekund. Du fyller hjertet mitt med kjærlighet.

Du er min lille skatt i all evighet!

Mamma's gullgutt og diamant,

Alt jeg sier nå er sant.

Elsker deg, mer enn alt♥

Idag har jeg en hatt en helt herlig start på uka med mange gode nyheter!! I postkassa lå det nemlig 1. stk selvangivelse til meg, hvor det sto at jeg får tilbake på skatten. Det kan jeg virkelig like.

I tillegg fikk jeg et brev om at jeg har KOMMET INN PÅ SKOLE igjen. Så nå skal jeg fortsette på 2.året med Barnevernspedagogikk på HiH til høsten. Ser virkelig frem til det. Skal begynne å lese allerede nå, slik at jeg slipper å henge etter. Hihi. Er så deilig å vite hva jeg skal gjøre de neste årene fremover. Blir kjekt med en utdannelse, slik at jeg alltid har noe å falle tilbake på resten av livet. I tillegg til at jeg kan jobbe med kjempemasse forskjellig når jeg er ferdig utdannet. Det blir så bra. Gleder meg til å bli student igjen.

Den aller beste nyheten er at vi fikk solgt leiligheten vår for over takst idag(!). Så nå er vi superfornøyde her. Markus har vært i Bergen og operert idag, så jeg vet ikke hvor mye han har fått med seg av alt!? (han er litt dopa på diverse medisiner stakkars, hehe). Men vi er ihvertfall veldig letta og glade begge to nå. Og jeg tipper at Markus kommer til å bli overlykkelig når han virkelig skjønner at vi fikk solgt leiligheten over takst. Hihi, jeg er ihvertfall kjempehappy.

Jeg er SÅ glad for at det ser ut til at alt ordner seg for oss. Det har nemlig vært flere nedturer og mye usikkerhet imellom meg og samboeren min i de siste mnd. Det er ikke alltid enkelt å være nybakte foreldre, spesielt ikke mtp. at vi så vidt rakk å være kjærester før jeg ble gravid. Det har vært mye som har skjedd, og mange negative tanker og følelser. Men nå føler jeg at ting endelig er i ferd med å falle på plass, og at alt ordner seg for oss. Det er ingenting som er bedre enn det.

Nå til dags er det mange som gir opp forholdene sine alt for lett, og det er blitt så enkelt å gå ifra hverandre. Spesielt om man "bare" er kjærester. Men vet dere hva? Det er som regel ikke så jævlig mye grønnere på den andre siden av gresset! Alle har sine positive og negative sider. Derfor er det viktig å ta vare på det man har sammen, og ikke gi opp så lett. Det har ikke vi gjort, og vi holder fortsatt sammen. Mange rister på hodet og skjønner ikke at vi gidder å være sammen når vi har hatt så mange nedturer. Men det er våres liv, og vår avgjørelse om vi vil være kjærester eller ikke. Og nå som vi har et barn ilag, så vil vi kjempe alt vi kan for å få dette til å fungere. INGEN er perfekte. Noen vil kanskje også mene at jeg "lever i en boble" som tror at alt vil bli så bra tilslutt. Vel... jeg prøver ihvertfall å se positivt på fremtiden! Det nytter ihvertfall ikke å tenke det værste, før det eventuelt har skjedd. Derfor gir jeg ikke opp ennå.

Heldigvis har jeg gode venner som støtter meg uansett hva jeg gjør. Jeg hører alltid på rådene og tipsene til dem rundt meg, men til syvende og sist tar jeg valgene mine selv. Det er kun jeg som kan sørge for min egen lykke. Jeg gjør det som hjertet mitt føler er rett, også prøver jeg å ta lærdom av feilene mine! Jeg er bare et menneske, og gjør feil som alle andre. Derfor får folk bare tro og mene hva de vil. Det beste av alt: De ekte vennene blir der uansett hva! De snur ikke ryggen til meg UANSETT hva slags valg jeg tar, enten det er rett eller galt i deres øyne....

Ha en fin uke alle sammen!! Klem fra meg og Nicklas André♥

Mange vil sikkert mene at jeg er en skikkelig vinglepetter, inkludert meg selv. Jeg klarer nemlig aaaaldri å bestemme meg for hva jeg skal gjøre angående f.eks. utdanning og jobb. Dette er nok fordi jeg er så usikker på meg selv og ikke vet hva jeg vil. Ikke har jeg noe særlig jobberfaring, og jeg har aldri hatt en spesiell drøm (som er realistisk) om hva jeg kunne tenke meg å bli heller...

Men nå tror jeg at jeg har funnet ut hva jeg burde gjøre! Jeg har tidligere fullført 1 og et halvt år med Barnevernspedagogikk på Høgskolen i Harstad, og sluttet der ifjor pga. graviditeten, og pga. at jeg flyttet til Stavanger. Nå har vi tenkt til å flytte tilbake til Harstad igjen, og da tror jeg det kunne ha vært smart å fortsette på BVP-studiet, i og med at jeg ikke vet hva annet jeg vil gjøre? Så kan jeg regne med å være ferdig utdannet innen to år, og starte med jobbsøking for fullt. Høres ikke det litt lurt ut?

Selv om jeg per dags dato, ikke kan se helt for meg å jobbe direkte i barnevernet, så går det jo absolutt ann å få mange andre jobber med den utdannelsen. Men hvis jeg får praksisplass i en institusjon, så kan det jo faktisk hende at jeg kommer til å like det, og kanskje endrer mening om det igjen!;) Det er jo heller aldri for sent å ta en annen utdannelse senere i livet dersom jeg ønsker det. Det viktigste er jo bare å få utdannet seg skikkelig, slik at man har noe å falle tilbake på hele livet. Jeg ønsker ihvertfall ikke å måtte være avhengig av en mann for å klare meg, jeg vil vite at jeg kan klare meg helt selv.

Idag har jeg iallefall skrevet en søknad om gjenopptagelse og fortsettelse på HiH, som jeg skal sende inn, så får vi se hva som skjer. Håper jeg blir tatt inn i varmen igjen og får fortsette på 2. året ! ;)

Har dere utdannelse? Eller er dere under utdanning? Isåfall; Hva studerer dere, og hva vil dere bli?

Jeg har gjort meg noen erfaringer i de siste mnd. i forbindelse med praktiske ting, mammarollen, fødsel osv... Tenkte jeg skulle dele noen av erfaringene mine med dere, og har skrevet en liten liste med 10 punkter som jeg selv har erfart:

1. Mens jeg gikk gravid var det MANGE som sa at jeg måtte forberede meg på uendelige netter med lite søvn og nattevåke. Men der tok de feil gitt! Alle babyer er faktisk forskjellige, og vår erfaring med Nicklas er at han stort sett legger seg når han skal, og sover igjennom nettene! Vi har fått en baby som er glad i å sove, og kan faktisk ikke klage på noen som helst måte :)

2. Jeg insisterte på å kjøpe lys barnevogn + matchende stellebag til den. Min erfaring er at vogna er DRIT fin, og lett å vaske av dritt på så lenge man husker å impregnere den en gang i blant. Men stelleveska derimot, den har blitt kjempe skitten!!! Den kan i utgangspunktet ikke vaskes heller, fant jeg plutselig ut når jeg leste vaskeanvisningene(pga. at det er skinn på den). Men jeg tenkte at den kunne ikke bli noe styggere enn det den var, så jeg prøvde, og da forsvant mesteparten av skitten heldigvis! Men anbefaler virkelig andre å kjøpe seg mørkere vogn, så slipper man bekymringene over at vogna eller stelleveska skal bli skitten. Husk at man tross alt skal bruke vogna i all slags vær og vind! Og det er ikke kult å ha en fin vogn med en megastygg stelleveske til.....

3. Vi kjøpte en kjempesøt uro med nøytrale farger til å henge over senga til Nicklas når jeg var gravid. Vår erfaring er at unger er glad i MASSE farger. En uro uten farger, er ikke så veldig spennende. Så Nicklas viser veldig liten interesse for uroen vi har kjøpt... Den ligner på denne:


4. Min erfaring angående fødsel: Man har ikke kontroll over noe, og kan IKKE planlegge hvordan en naturlig fødsel skal gå! Jeg som alltid har sagt at jeg SKAL ha epidural under fødselen, men det gikk faktisk så fort at jeg ikke rakk å tenke på epidural en gang. Så jeg brukte kun lystgass!

5. Emmaljunga vogna vi har kjøpt er veldig stor. Det har vært litt upraktisk mtp. når vi skal handle, eller gå i butikker i byen. Ellers så elsker jeg vogna altså! Den er lett å trille, og ikke tung i det hele tatt. Men den tar litt mye plass bare... Neste gang jeg får barn, så kommer jeg nok til å velge en litt mindre vogn!

6. Jeg har hele tiden trodd at det skulle være et ork å lage babymat fra skrætsj!! Men nå som jeg har prøvd det noen ganger, så har jeg funnet ut at det er UTROLIG enkelt. Så nå mener jeg at det ikke finnes noen unnskyldniger til å ikke lage babymat fra bunn av. Dessuten sparer man penger på å gjøre det! Så lag babymat fra grunn av folkens. Både dere og babyen deres er tjent med det.

7. Når jeg gikk gravid så var jeg livredd for at jeg ikke skulle mestre mammarollen. Var redd for å ikke vite hva jeg skulle gjøre for å trøste babyen min, og hvordan jeg skulle gjøre grunnleggende ting som å amme, bade ungen, skifte bleier osv. Heldigvis kom morsfølelsen og morsinstinktet med en gang Nicklas ble født, og det hjalp meg til å vite hva jeg skulle gjøre, og hvordan. Så føler at jeg har mestret det bedre enn jeg hadde trodd at jeg kom til å gjøre.

8. I begynnelsen når jeg fikk Nicklas, var det veldig mange "bedrevitere" som skulle kommentere hvordan jeg gjorde ting med Nicklas. Alt fra om jeg hadde for mye/for lite klær på han, om maten han spiste, om amminga, hvor ofte han måtte bade, om hvordan jeg måtte tilberede maten til han osv. Jeg følte at ALLE skulle fortelle meg hvordan jeg skulle passe på mitt eget barn. Det kunne være litt irriterende til tider. Misforstå meg rett, det er greit med råd, men jeg vet faktisk selv best hva som fungerer for mitt barn. Jeg kjenner han jo tross alt best av alle! Et godt eksempel er f.eks. når det gjelder det med for mye/for lite klær. Det er mange som har kommet og fortalt meg at Nicklas har på seg for lite klær når jeg legger han ut i vogna. Men det de ikke vet er at jeg har en unge som blir kjempelett svett og glovarm, så han får faktisk ikke sove med så mye klær på seg, da svetter han seg våt... Derfor kler jeg ikke på han mer klær enn jeg vet er nødvendig!


9. Før jeg fikk barn satte jeg ikke så stor pris på friheten jeg hadde. Jeg tok den rett og slett for gitt! Nå når jeg er mor, så er all fritid gull verdt. Jeg stortrives såklart som mor for sønnen min, og bruker gjerne hvert minutt i døgnet på han. Men noen ganger er det faktisk veldig deilig å bare være "Camilla" og ikke "Mamma Camilla", og å kunne ha tid til å tenke bare på seg selv (selv om det som regel ikke går mer enn noen sekunder mellom hver gang jeg ofrer sønnen min en tanke..det er bare sånn mange mødre er ;) ) Det å kunne ta seg en god og lang dusj, eller å bruke tid på å fikse håret, se en tv-serie man har lyst til å se, kunne dra på besøk til noen når man vil - Det er ting jeg tok for gitt før jeg ble mor. De godene og frihetene blir det nemlig mindre og mindre av, med en aktiv baby i hus. Så til alle dere unge jenter der ute som sitter og lengter etter å bli unge mødre - vær så snill og lev livet litt før dere tar beslutningen om å "miste friheten" deres. Som mor kan man ikke sette seg selv først, sånn er det bare! Og da er det vel bedre å leve livet litt før man setter et lite menneske til verden? Jeg var 23 år når jeg fikk Nicklas, og følte meg veldig klar, men er sjeleglad for at jeg ventet såpass lenge før jeg ble mamma. Det er pga. at jeg føler at jeg har fått gjort en god del før jeg ble mor, og da slipper ungen min å vokse opp i et hjem hvor jeg drar ut på fylla hver helg fordi jeg ikke vil gå glipp av ungdomstiden min (sier ikke at alle unge mødre gjør det altså, satte det bare litt på spissen her!!).

10. Det er dyrt å ha en baby! I begynnelsen var det ikke så dyrt pga. at bleiepakkene var billige + at han ikke spiste så vannvittig mye, så da tenkte jeg ikke så mye over hvor dyrt det er å ha et barn. Nå derimot, allerede nå, så har han begynt å spise MYE mat. Og det koster. Babymat er ikke billig, og bleiene han bruker nå er dyrere. I tillegg skal babyen ha masse utstyr og klær, de vokser nemlig fort ut av klærne sine. Nicklas har gått opp 5 klesstørrelser på 5 mnd, så hver mnd. har vi måtte kjøpt han masse nye klær! I tillegg skal han jo ha flasker og nye tuter til flaskene etterhvert som han spiser mer. For ikke å snakke om alle lekene han må ha for å få underholdning + å utvikle seg. Og mere utgifter kommer det til å bli!

Har dere gjort dere noen erfaringer som dere vil dele med meg, om mammarollen, hverdagen med baby i hus osv.?

Auuuu.. Jeg sitter her med en forstuet og veldig vond tå. Har ikke sovet i hele natt pga. at den har verket SÅ mye! En stund lurte jeg nesten på om tå'en er knekt, men tror egentlig ikke det. Jeg som egentlig er imot å proppe meg full av smertestillende, måtte faktisk ty til tabletter. Og zombie som jeg var så greide jeg å ta feil av ibux og paralgin forte, så endte opp med å få magevondt i tillegg. Haha, de tablettene er sterke og jeg hadde ikke spist på mange timer. Jaja,
får vel bare fortsette å bite tennene sammen, og satse på at det går fort over. Har tross alt født en unge, dette er jo piece of cake i forhold. Men det er iallefall veldig irriterende bare så det er sagt.

Ellers så kan jeg ikke si at denne dagen har vært noe særlig bra til nå egentlig. Det var nemlig budrunde på det huset vi ville ha idag, men huset ble seriøst solgt for 450.000 over takst(!). Fint for de som solgte, kjipt for oss! Vi kunne såklart ha fortsatt å by på huset, men valgte å avslutte budrunden pga. at vi ikke syntes huset er verdt mer enn det siste budet vi ga (i og med at kjøkkenet må pusses opp + at huset er 27 år gammelt). Var egentlig veldig trist å ikke få det huset, i og med at det ligger i et område hvor min kjære har vokst opp. Selve huset er det ikke krise at vi ikke fikk egentlig, men vi vil veldig gjerne at Nicklas skal vokse opp i det området. Jaja, vi får bare smøre oss med tålmodighet og håpe på at vi finner oss et annet hus etterhvert. 

Det ordner seg nok tilslutt.

By the way.. siden dette er et klageinnlegg og jeg er i litt dårlig humør nå, så må jeg bare si at jeg blir så sinnsykt irritert på frekke og useriøse anonyme kommentarer. Finn på noe annet å gjøre enn å skrive så mye dritt. Har dere ikke noe saklig eller positivt å si, så trenger dere ikke å si noe.
Get a life!

Sitter hjemme med nerver i høyspenn. Idag var det nemlig visning på det huset som vi har lyst på i Harstad, og vi har fått vite at det var maaaaange på visningen. Vi har SÅ lyst på det huset, så nå krysser jeg bare fingrene på at det ikke er så mange andre som sitter og tenker på det samme som oss akkurat nå!!;) Ser virkelig et stort potensiale i huset, og drømmer om alt vi kan gjøre med det, for å skape et eget fint hjem!

Vil at Nicklas skal få vokse opp i et fint hus, i et fint nabolag. Beliggenheten til huset er kjempefint, med utsikt mot byen. Det ligger i et rolig og barnevennlig område, og rett bak huset er det et lekestativ med huske, og skog som vi kan gå på tur i ;) Selve huset har en kjempepraktisk romløsning, og kan bli utrolig fint med litt maling her og der + nytt kjøkken. Kan bli perfekt for oss, hvis vi får kloen i det!;)

Nå venter vi bare på å se om det er noen som kommer til å legge inn bud på huset. Så får vi se hva som skjer. Blir iallefall utrolig spennende når det blir budrunde. Ønsk oss lykke til!

MEN, om vi ikke får huset, så er det vel ikke meningen at vi skal bo der.. Og da får vi bare smøre oss med enda litt mer tålmodighet. Hus får vi oss tilslutt uansett!

Noen flere som er på husjakt her? Eller som kanskje allerede har kjøpt seg hus?

Dette året har jeg og min kjære fått vår livs gave, nemlig sønnen vår Nicklas André!♥ Vi føler begge at livene våre er blitt totalt forandret, på godt og vondt -men mest på godt! ;) Vi har hatt opp -og nedturer hele dette året. Det er ikke lett å bli gravide allerede etter kun 3 mnd som kjærester(!), men vi har klart oss. Håper på at vi klarer å holde sammen fremover også. Ikke bare for vår skyld, men også for den lille sønnen vår. Han fortjener at vi holder sammen! Vi har derfor bestemt oss for å selge leiligheten til Markus i Stavanger og kjøpe oss felles bolig i Harstad!!!!!!

Nå er det sikkert mange som tenker - "Hvorfor flytte til Harstad når vi har fått det så fint i Stavanger?". Sannheten er den at vi har det kjempeflott i Stavanger. Men det betyr kjempemye for oss at Nicklas får vokse opp i nærheten av sin familie, og hele familien vår bor jo her i Harstad. I tillegg er det kjempefint å vokse opp her i nordnorge. Dessuten vil nok livskvaliteten min komme til å forbedres drastisk, for det er ikke å skyve under en stol at jeg har vært ensom i store Stavanger. Har ikke vært lett å bo så langt unna venner og familie, spesielt ikke som gravid. Selve byen Stavanger, digger jeg! Men det betyr faktisk mer for meg å bo nærme familie og venner. Er lei av å være den kjedelige Camilla som bare sitter stuck i leiligheten uten et sosialt liv. I Harstad har jeg det ikke sånn. I tillegg til alt det praktiske med å bo her i Harstad, får faktisk jeg og Markus muligheten til å være litt kjærester og, da vi har tilgang til barnevakter i både min og hans familie!

Så nå skal vi sette i gang prosessen med å få solgt leiligheten. Vi har allerede snakket med banken om hvordan vi kan gjøre det med lån, hvilke hus som kommer til salgs i Harstad osv., og det ser virkelig lovende ut. For leiligheten i Stavanger får vi ett stort fint hus her i Harstad. Vi håper på å få litt over 3 mill for den! Her er noen bilder jeg har lagt ut tidligere her i bloggen av leiligheten:

Drømmehuset vårt har mange kriterier. Vi regner ikke å få alle kriteriene oppfylt, da man ikke kan få i pose og sekk. Men det er lov å drømme litt. Dette er våre kriterier:
♥ Huset skal ligge i et barnevennlig område
♥ Huset MÅ ha et stort kjøkken
♥ Vi vil helst ha to bad i god standard
♥ Vi vil ha veranda med gode solmuligheter om sommeren
♥ Det hadde vært utrolig kjekt å ha litt hage som Nicklas kan boltre seg på
♥ Det hadde ikke skadet med havutsikt fra stua/kjøkkenet
♥ Det gjør ikke noe om huset trenger pittelitt oppussing. Vi skifter gjerne gulv og gjør malingsarbeid + andre småting. Men ønsker ikke et hus med store oppussingsprosjekter som vi aldri blir ferdig med.
♥ Vi vil ha kjellerstue, slik at Nicklas kan ta med seg vennene sine dit når han blir stor
♥ Minst 3 soverom - kjekt med et ekstra rom til eventuelle overnattingsgjester eller ved familieforøkelse
♥ Stor garasje er et must. Markus ønsker seg sårt ett hobby/gutterom... og det det passer fint i garasjen!
♥ Vi vil ha et hus med minst en stor bod som vi kan oppbevare ting og tang i. Lagringsplass er viktig!
♥ Ellers er det viktig for oss at stua er stor med plass til spisestue og tv/sofakos-hjørne!

Regner med en del stress fremover, med salg av leiligheten og leting etter det perfekte huset. Men det blir bare spennende. Håper det "perfekte" huset dukker opp etterhvert! Vi må vel bare ha litt is i magen ;)

Hva tenker dere om planene våre? Har dere kjøpt hus?

Helvettes munnsår!! Igår våknet jeg opp med en prikkende og stikkende følelse i munnviken, og oppdaget til min fortvilelse små blemmer der! Helt siden jeg var liten har jeg vært plaget med Herpes Simplex Virus type- 1. Det ligger stort sett i dvale, men jeg får utbrudd ca. 1-2 ganger i året. Noe som er helt utrolig irriterende. For det første ser det ikke pent ut, for det andre er det jo ubehagelig, og for det tredje er det jo smittsomt.

Heldigvis finnes det mange hjelpemidler mot viruset - og jeg bruker nå Zovirax krem + munnsårplaster for å unngå smitte:

(Jeg greide å søle øyeskyggepigmenter på tuben - er derfor den ser litt skitten ut)

Desverre er herpesviruset veldig smittsomt, noe som betyr at jeg IKKE kan kysse og klemme på den lille skatten min akkurat nå. Barn/babyers motstanskraft mot infeksjoner er nemlig ikke fullt ut utviklet, og en herpesinfeksjon kan være alvorlig for dem. Dessuten smitter såret til det er fullstendig helet, så her er kyss & klem forbudt helt til jeg er frisk igjen. Håper virkelig jeg blir fort frisk!

Sånn her må jeg gå rundt nå! Håper virkelig det går bort snart,
jeg viser meg ikke offentlig før det er bortevekk.. Åh...

Er det flere som plages med dette viruset?

Inatt kan jeg med sikkerhet si at slimproppen gikk!!! Jeg har trodd at den har holdt på å gå lenge nå, men inatt var det ikke tvil om at den gikk for å si det sånn! Herregud så spennende. Nå vil jeg bare få fortgang på ting her. Hadde ikke gjort noe om fødselen starta NÅ! Er rimelig lei av å vente på gutten vår. Markus er også lei av å vente, og sa igår at han begynner å lure på om det faktisk er noen unge inni der. Hahahahaha.

Har dere noen tips til hvordan vi kan prøve å få fortgang på saker og ting her??

Vet at det kan fungere å ha sex, løpe i trapper, gå turer, kjøre over humper osv... men har dere noen andre forslag? Hadde vært morro å høre hva dere tror kan fungere for å lokke han ut ;) Hehe..

Kom uuuuut lille venn ♥ Vi venter og venter på deg!

Linn har skrevet ett innlegg i bloggen sin med en liste om hva hun ønsker å gjøre etter fødselen sin, og jeg tenkte jeg skulle gjøre som henne! ;)

Først må jeg bare få sagt at jeg gleder meg uendelig mye til å bli mamma, og til å være der for sønnen min for alltid♥ Men som Linn skriver i bloggen sin, det er lov å glede seg til flere ting også ;)

Dette er hva jeg ønsker å gjøre/gleder meg til etter fødselen(hvis mulig):

♥ Gleder meg til å få en mer aktiv hverdag! Jeg skal melde meg inn på trimeriet og stramme opp kroppen.. spesielt rumpa og lårene mine. Vi bor 5 minutter unna treningssenteret, så jeg har ikke noen unnskyldning til å ikke gjøre det. Markus kan passe lillegutten i den halvtimen-timen det tar ;) Jeg trenger forresten å opparbeide meg litt kondis, for nå puster og peser jeg som en hval for ingenting! haha..

Bikubå ligger i 5 minutters gåavstand fra oss, og der inne finner man Trimeriet! Herlig nyoppusset plass!

♥ Savner å være gyldenbrun i huden, så skal ta meg noen omganger i solariumet på Brun&Blid, til jeg har oppnådd ønsket resultat. Det skal bli godt det!

♥ Jeg gleder meg til den dagen jeg kan ta meg ett glass vin til helge-middagen! ;) Også må jeg innrømme at kaffebaileys er svært savnet, og at jeg gleder meg til å kunne kose meg med en eller to kopper på en kosekveld!

Nam nam!

♥ Har savnet å bruke høyhæla sko og flotte klær. Det å kunne kle på meg en kjole og å føle meg fin i den, er noe jeg savner sårt! Så det er noe jeg ser frem til!! :)

Dette bildet er tatt av meg på byen for noen år siden.. Savner brunfargen! :)

♥ Jeg skal kjøpe meg nye jeans og kaste gravidklærne mine. Det skal bli godt det!!! Blir herlig å slippe å bruke gravidbuksa mi/tights hele tiden... :P

Denne gravid-jeansen er snart historie for meg!! hihihi..

♥ Må også få lov til å si at jeg gleder meg til den første jentekvelden etter graviditeten! Har vært rart å sitte inne hver eneste helg i 9 mnd, så synes jeg fortjener en tur ut! Men det blir nok ikke med det første da! Tror ikke jeg kommer til å klare å dra fra den lille gutten min før om maaange mnd. kjenner jeg meg selv rett! ;)

Her er et bilde fra en fest med jentene mine :) Det må være rundt 3 år siden dette bildet ble tatt! Hehe, rart å se tilbake på! Men gleder meg til neste jentekveld med disse snuppene!

Q: Noen flere gravide her som gleder seg til forskjellige ting etter fødselen?? Del tankene deres gjerne med meg! :)

Selv om jeg hele tiden har hatt på følelsen at jeg kommer til å gå overtid med gutten i magen min, så merker jeg at det er flere ting som skjer med kroppen min nå! Jeg har masse mensensmerter og stikkinger nedover det ene låret. I tillegg så får jeg kynnere heeele tiden. Men det som får meg til å tenke ekstra mye på fødsel nå, er at jeg har merket at slimproppen har begynt å gå... Og inatt fikk jeg en stor blødning i tillegg! Så kanskje det er noe på gang!? Ikke vet jeg, men spennende er det iallefall! =) Hadde ikke vært meg imot om gutten ville komme nå!!
Men er som sagt forberedt på overtid...

Q: Til alle dere som har fått barn: Hvordan startet fødselen deres?

Det er ikke så enkelt å være helt nyinnflyttet i en stor by som Stavanger mtp. å skaffe seg venner. Ikke kjenner jeg så mange her fra før av, ikke går jeg på skole og ikke jobber jeg heller... Så hvordan i all verden skal jeg greie å bli kjent med nye folk her? Jeg har såklart blitt kjent med en del av Markus sine venner etter at jeg flytta hit, men vil jo gjerne få min egen vennekrets her og. Savner å ha noen venninner å dele tankene og følelsene mine med(og omvendt). Noen jeg kan finne på ting med, og ha det gøy med! Før jeg ble gravid var det jo ikke noe problem å skaffe seg venner, for da kunne jeg i det minste dra ut på byen å treffe folk. Men nå har jeg ikke energi til å dra ut om kveldene. Og ikke frister det å omgi seg med fulle folk heller.

Når gutten har kommet til verden, så skal jeg melde oss på babysvømming. I tillegg tenker jeg på å bli med i en barselgruppe.. Så da regner jeg med å treffe mange i samme situasjon.. så satser på at det blir bra fremover! Blir uansett aldri mer alene når gutten kommer til verden ♥ Gleder meg!!

Selv om det kan bli litt ensomt når kjæresten er offshore, så trives jeg VELDIG godt her i Stavanger. Alt er så sentralt, og det er alltid noe som skjer her. Vil si at det er en kultur-by med noe for en hver smak. Stavanger har mye mer å by på enn Harstad som er min tidligere hjemplass. Bare synd at hele familien min + alle mine beste venner bor i nord.

Har dere noen forslag til hvordan jeg kan bli kjent med nye folk i denna byen eller?

Denne deilige middagen er akkurat blitt inntatt, og nå ligger jeg og kjæresten på sofaen  og slapper av. Er stappmette!! Var helt nydelig med pepperbiff, salat, bernaise, potetkuler og ris. Må til med skikkelig middag på en sånn her lørdagskveld, enige? ;)

Idag har det ikke skjedd så mye spennende igrunn. Har pissregnet store deler av dagen her i Stavanger, så har for det meste holdt oss inne. Var en liten tur i byen og tok en kaffe, og etter det dro vi innom Living for å kikke. Endte opp med å kjøpe en salatslynge-bolle, et salt&pepperbøsse-sett og en putekasse til å ha på verandaen. Alt var på tilbud, så gjorde noen kupp. Elsker salatslynge-bollen...prøvde den når jeg skulle kutte salat, og den funka utrolig bra. Er så mye bedre med crispi salat enn med våt salat. 

Q: Hva driver dere med denne lørdagskvelden? og hva har dere gjort idag?

Tenker på den lille skatten i magen min hele tiden. Lurer på hvordan han ser ut. Hvem han ligner på.
Hvordan han lukter. Hvilken personlighet han har og hvem han er ♥

Jeg vet at han vil komme til verden og bli elsket av alle rundt seg. Han kommer ikke til å mangle hverken kjærlighet eller materielle ting. Han har en stor og flott familie som alle vil gjøre alt for at han skal få en fin oppvekst å se tilbake på♥ Gleder meg sånn til mammalivet begynner for fullt. Hihi.

Vi venter på deg lillegull♥

Det temaet jeg skal ta opp med dere nå, er egentlig ganske personlig, og noe jeg ikke liker så godt å snakke om.. Men allikevel føler jeg at jeg er nødt til å dele det med noen nå som jeg venter barn. Det har seg nemlig sånn at jeg er født med en skjelden genfeil som heter Epidermolysis Bullosa Simplex (type Koebner). Navnet høres kanskje fryktelig fremmed og skummelt ut, og jeg tipper at få av dere har hørt om den?

Vel, sykdommen jeg er født med er en skjelden genfeil som gjør at jeg får blemmer der huden min utsettes for trykk, varme og friksjon. Jeg opplever å få smertefulle blemmer under føttene, som oftest om sommeren når det er varmt ute. Kan også få blemmer andre steder, men da må huden som regel ha blitt utsatt for trykk og varme. Siden det er en genfeil er det en livslang sykdom som aldri vil bli bedre eller forsvinne. Den kan dessuten være arvelig.

Sykdommen kan deles inn i tre kategorier:

1. EB simplex
2. Junksjonal EB
3. Dystrofisk EB

EB simplex er den mildeste varianten/graden av sykdommen som man kan få, det er denne varianten jeg er født med. Innen hver av kategoriene finnes det flere undergrupper, og alle med EB kan ha veldig varierte symptomer på sykdommen.

«Ved den alvorlige formen, Herlitztypen, fødes barnet ofte med avskåldninger i huden som ligner på brannsår. På grunn av vesketap og infeksjoner er risikoen for å dø veldig stor. Gjennomsnittlig lever barn med diagnosen Herlitz til de er mellom seks og åtte måneder gamle». - I år 2006 døde en liten baby i Sverige, med navn Tille(6 mnd), pga. denne sykdommen!! Han ble født med EB, type: Herlitz, som stort sett alltid ender i spedbarnsdød. Helt tragisk spør dere meg :( For en fæl måte å dø på!

Jeg vil påstå at jeg har vært utrolig HELDIG som kun har fått typen Simplex! Det kunne vært så mye værre. Jeg kan helt fint leve med sykdommen uten at den synes på meg. Ingen kan se på meg at jeg har en sykdom, foruten når jeg får blemmer under føttene og har smerter såklart.. blemmene synes jo! I mitt tilfelle kan jeg «kontrollere» sykdommen til en viss grad. Jeg kan bevisst ta det med ro og ikke belaste/utsette huden for trykk, friksjon og varme. Men om sommeren er det vanskelig, for jeg liker jo å være på farten! Da er det fort gjort at huden «løsner», og blir til store smertefulle vannblemmer!

Grunnen til at jeg skriver om denne sykdommen i bloggen min, er fordi jeg nå som jeg er gravid tenker mye på om mitt barn kommer til å arve sykdommen eller ikke. Det er en sykdom jeg ikke unner noen å få! Spesielt ikke mitt eget barn. Det er sårt å tenke på at han evt. må oppleve å få slike vannblemmer og sår som jeg bruker å få. Jeg er vant til det når det gjelder meg selv, men jeg vet ikke om jeg kommer til å takle å se at mitt eget kjøtt og blod har smerter pga. den jævla sykdommen!



Jeg har arvet denne sykdommen av min mamma(hun har også sykdommen). Når mamma skulle ha meg fikk hun beskjed om at sykdommen ikke var arvelig. Men hun har fått 4 barn, og 3 av oss har fått den, så legene tok feil! Nå vet dem ikke om jeg kommer til å få barn med sykdommen. Dem sier at sjansen er rundt 50/50.....HÅPER HÅPER HÅPER at min lille sønn i magen kommer ut og er frisk som en fisk, uten den dumme sykdommen :(

Men herregud. Jeg må vel bare prøve å se lyst på det dersom han blir født med det!? Man kan jo faktisk bli født med værre genfeiler enn akkurat denne.........
Denne varianten av sykdommen er ihvertfall ikke dødelig, som mange andre genfeiler er....

Det gjelder vel bare å tenke positivt og å ta ting som dem kommer. Men jeg kjenner mer og mer på følelsen av at jeg er redd for at han skal bli født med den samme sykdommen! Selv om jeg vet at man helt fint kan leve et stort sett normalt liv med den, så bekymrer det meg litt!

Er det noen som av dere som har fått barn/som er redd for å få barn/eller som kjenner noen med barn som har fått en skjelden sykdom/genfeil?
Kanskje det er noen andre der ute i samme/lignende situasjon som ønsker å snakke med meg eller dele sine tanker med meg? Hva er deres tanker om dette?

Bilde av den kommende sønnen min på UL i uke 13+0!
Elsker deg mer enn meg selv og noen andre, du betyr allerede ALT for meg!!

♥♥♥ Vi får alle krysse alt vi har for at sønnen min blir født uten den dumme genfeilen ♥♥♥

«Kan ikke du skrive et innlegg om hvordan foreldrene dine og foreldrene til kjæresten din tok nyheten om at du var gravid? :)» - Bea

Fikk dette spørsmålet for en tid tilbake siden, og tenkte jeg kunne skrive et lite innlegg til dere om det nå. Skriver litt om min egen reaksjon, samt typens også.

Vel.. den dagen jeg fant ut at jeg var blitt gravid, fikk jeg en voldsom reaksjon. Var i skikkelig sjokk, for selv om mistanken om graviditet hadde vært der i noen dager, kunne jeg ikke tro mine egne øyne da jeg så at testen var positiv:

Jeg både gråt og lo om hverandre. Gråt fordi jeg var redd, og lo fordi jeg var glad. Ringte direkte til kjæresten og vekte han med beskjeden om at jeg hadde tatt en graviditetstest, og at den var positiv. Han reagerte med sjokk, glede og hyperventilering..og jeg fikk sporenstreks beskjed av han om å vurdere abort. Denne tanken slo jeg fra meg med en gang, og jeg reagerte med sinne fordi alle instinktene mine sa NEI til nettopp det. Planlagt eller ikke, ungen skulle få leve og abort var ikke et alternativ. Følte meg enormt alene i og med at min kjære på det tidspunktet ikke støttet meg med graviditeten. Han var desverre i megasjokk han stakkars, og syntes ting gikk alt for fort mellom oss. Tanken på å bli pappa var liksom så fjern for han.. At det gikk fort mellom oss var jeg også enig i, men abort var som sagt ikke et alternativ for meg. Det endte med at jeg inviterte mamma med meg på De Fire Roser, som er en koselig liten kafé i Harstad by, den samme dagen. Hadde egentlig ikke tenkt til å fortelle henne noe om graviditeten, men mamma så med en gang på meg at det var noe som ikke stemte. Jeg og mamma er kommet veldig nær hverandre de siste årene, og snakker med hverandre om absolutt alt. Derfor endte det opp med at jeg fortalte henne om graviditeten samme dag som jeg fikk den positive testen. Viste henne bilde av testen, og den første reaksjonen hennes var et STORT smil, og en beskjed om at abort var uaktuelt. Hun regelrett jublet over tanken på å bli bestemor for første gang. Var godt å få snakket med mamma denne dagen, og hun oppfordret meg til å la min kjære være litt i fred, slik at han fikk tenke på situasjonen og ta ett valg. Enten fikk han støtte meg med valget om å beholde barnet, eller så fikk han si fra seg omsorgen og la meg bli alenemamma. Ifølge henne hadde jeg nok av støttepersoner rundt meg til å klare alenemamma-rollen, dersom det skulle bli min skjebne.

Heldigvis har ting gått den rette veien etter den tid! Ca. en ukes tid etterpå la det største sjokket seg for oss, og min kjære har gått helt og fullt inn i rollen som kommende pappa. Nå gleder han seg bare, og går og koser med magen så ofte som mulig. Tankene om abort har vært fjern for han helt siden han fikk kommet seg over det største sjokket... Helt fantastisk spør dere meg. Jeg er sikker på at min kjæreste kommer til å bli verdens beste pappa, BOMBESIKKER♥♥♥

Når det gjelder reaksjonen til min far, så var den stort sett kun positiv! Husker at han sa til meg at «jaja, nå kommer du til å bli tjukk og stor». Haha, mannfolk altså. Dem tenker ikke alltid før dem snakker. Men det var ikke i ond mening at han sa det da. Han sa selvfølgelig også at han gleder seg veldig til å bli bestefar! Hehe.

Husker at mamma og pappa tullet mye de første dagene etter at dem hadde fått vite om graviditeten. Mamma lo av pappa og omvendt, og de ertet hverandre med fraser som «tenk.... snart sover jeg ved siden av en bestefar/bestemor i senga» osv.. hehe.. søtt..

Når det gjelder mine småsøskens reaksjon på graviditeten + den øvrige familien min, så har tilbakemeldingene kun vært bra. Alle gleder seg på våre vegner, og ser frem til å få ett nytt lite familiemedlem i slekta. Mine småsøsken ser frem til å bli onkler, spesielt han yngste på 6 år. Han er veldig fasinert over å skulle bli onkel i så ung alder, og spør og graver om det mest utrolige. Her om dagen spurte han meg om han blir bestefar dersom mamma får en unge etter meg. Isåfall ville han at mamma skulle forte seg å få en baby sånn at han ble storebror istedenfor bestefar. For bestefar ville han ikke bli før han ble gammel. Så der begynte en evig lang diskusjon for å prøve å forklare han åssen det her med å få barn fungerer..hehehe..

Min svigerfamilie reagerte heldigvis også med glede over nyheten. Både kommende farmor og farfar var positive, samt min kjærestes øvrige familie. Var utrolig godt å vite at vi har et så stort nettverk av familie rundt oss som kommer til å stille opp for ungen vår. Svigermor var spesielt glad for nyheten om å bli bestemor, og har vært flink til å holde kontakten jevnlig til tross for at vi bor i Stavanger nå. Gleder meg at så mange fra Markus sin familie er like spente og glade over graviditeten som vi er. Synes det er kjempe kjekt å ha to store familier som bryr seg om vårt lille gull som skal komme til verden, og som støtter oss i alt.

Kan rett og slett ikke bli bedre enn det♥

♥♥♥Vi gleder oss til å treffe deg prinsen vår♥♥♥

I uka som gikk ble vi ferdige med å male gjeste/barnerommet fra caffe latte til lyseblå farge. I tillegg fikk vi montert opp familiekøyesenga. Så nå har vi endelig plass til overnattingsgjester. Nå gjenstår det bare å piffe opp soverommet med en kommode eller et skap, litt mer pynt på veggene og nytt sengetøy, så blir det perfekt.


Litt dårlig kvalitet på bildet..men her ser dere iallefall litt av senga..


Har fått hengt opp et tøft bilde på veggen, og koblet en ekstra tv. Kjekt å ha tv-rom hvis vi vil se forskjellige programmer en kveld.

I uka som gikk kjøpte jeg meg også noen nyyyydelige roser + en fin glassvase. Det gjorde seg som pynt i stua. Får vel bli en ny "tradisjon" å kjøpe inn friske blomster og pynte opp med hver uke. Eller evt. finne noen fine plastikkblomster som kan være oppi vasen!?

Fine rosene mine, som desverre har visnet nå :/ Synd dem ikke varer for alltid..

I uka som gikk passet jeg denne skjønnheten:

Trøttis..


På tur i hundeskogen..


Haha, sjekk stilen til Pia. Litt for søt ♥

På lørdag var vi på Tivoli:

Vi tok pariserhjulet..den eneste "karusellen" jeg kunne ta. Her ser dere litt av utsikten...jeg fikk litt høydeskrekk..hehe..


Litt kyssing ble det også på toppen av pariserhjulet...hihi ♥

Jeg har begynt å trene på Trimeriet:

Her er mitt foreløbige treningsprogram..

Ellers har vi kosa oss masse med god mat & sånt:

Kyllingwok med nudler fra Helt Rått (sushiplass). Nam nam.


Var i bursdag hos ei venninne på fredag. Og da var det ei av jentene som hadde bakt noen helt sykt gode oreo-kjeks. Måtte dele de i to, og slet med å spise halvparten..var så sykt mektig! Men himmelsk godt!♥ Så har ikke bare vært sunn denne uka nei..

Og ellers så har jo magen vokst seg ganske stor:

Fra uke 15+1. Nytt magebilde kommer i uke 16.

Min første konkurranse er i tillegg blitt historie:


Nå holder jeg på å lage en ny konkurranse, så følg med videre.



Jepp.. så sånn har min uke vært! Nå lurer jeg på hva som kommer til å skje i uka som kommer. Jeg har ingen planer, så blir spennende å se♥

Q: Hvordan har deres uke vært??

Har tilbringet litt for mye tid innendørs de siste to-tre dagene, så nå skal jeg bli med ei venninne på tur for å lufte hunden hennes. Skal bli godt å få litt frisk luft og ikke minst bevegelse i kroppen. Man blir så tung i hodet av å sitte inne en hel dag. Er ikke så lett å komme seg ut når man ikke kjenner noen i nærheten av der man bor. Jeg kjenner ikke så mange generelt i Stavanger siden jeg er ny her. Lurer på åssen i all verden jeg skal greie å få meg en egen omgangsskrets her nede, når jeg hverken går på skole eller jobber nå... har dere noen forslag til hvordan man kan bli kjent med nye folk i den byen her?

.. til kjæresten kommer hjem fra havet :) GLEDER meg sykt mye, skal bli så godt å se han igjen.
Det er alltid ekstra godt å se han igjen når han har vært borte i 2 uker. Det gir spenning og glede i massevis. Så det at han har jobb offshore ser jeg på som et pluss for forholdet vårt. Tror ingen har godt av å gå oppå hverandre hver dag.


Er det flere som har typer som jobber offshore? Hva synes dere om det?

Nå skal jeg hoppe i dusjen og vaske ut hårfargen jeg har i. Har farget etterveksten, for jeg ser ikke ut på håret. Må egentlig få klippet meg også, begynner å få slitte tupper, og det er ikke særlig pent....
Er det noen som har peiling på noen bra frisørsalonger her i Stavanger??

De siste ukene har jeg opplevd å våkne sykt tidlig hver morgen, noe som er veldig ulikt meg. Inatt våknet jeg først klokken 4, så klokken 6.. og begge gangene var jeg lys våken, og det endte med at jeg måtte tvinge meg selv til å sove enda litt mer. Tilslutt sto jeg opp klokka ni, da var det rett og slett ikke mulig å få sove ett minutt til en gang. Det er akkurat som om kroppen stiller seg inn på å stå opp tidlig hver dag, pga bebisen i magen. Er det flere som har det sånn/har hatt det sånn?

Må forresten innrømme at jeg fortsatt sliter sykt mye med morgenkvalme. Håper det gir seg snart. Det er ganske slitsomt å bruke 2-3 timer på å få dusja og ordna seg. Blir så fort svimmel og kvalm mens jeg ordner meg, så må sette meg ned hver gang jeg blir dårlig. Noe som resulterer i at ting tar myyye lenger tid enn nødvendig :P heheh. Det er jammen rart hvor mye som skjer med kroppen når man er gravid altså.

Det var til og med vanskelig å ta ett lite bilde av meg selv til bloggen idag.
Skalv så i hånden, at jeg bomma litt på meg selv hver gang:
Hehe, litt blek og sliten idag...

Nå skal jeg rusle meg bort til butikken og handle litt, vi har jo ingenting i kjøleskapet etter min lille ferie i Harstad. På tide å fylle opp litt igjen! :)

Ha en fin dag alle sammen!

Q: Hva er deres planer for dagen?

Idag har jeg endelig kommet til den magiske..tatatataaaaa...12 uke!!!  Har fortsatt litt usikker termin, men jeg føler allikevel at jeg kan være ganske trygg på at det skal gå bra fra nå av. Nå kan jeg på en måte senke skuldrene litt mer, og slappe av.

Kan endelig avsløre hvem jeg er også, for nå er graviditeten offentlig, og nå er jeg ikke like redd for at det skal ende i SA lenger. Vet det er en del av dere som lurer på hvem jeg er, så nå er dere vel spente. Haha. Vel, jeg kan jo begynne med å fortelle dere at jeg heter Camilla. Har bodd i Harstad de siste årene, og det var der jeg møtte barnefaren/samboer/kjæresten <3 Nå bor vi sammen i Stavanger, og gleder oss til å bli foreldre.

Her er et bilde av meg:



Her ser dere meg og min kjære:

Sender foressten mange varme tanker til jordskjelv & tsunamiofrene i Japan. En helt grusom og forferdelig tragedie :( Stakkars alle menneskene der nede. Å se mennesker bli drept, hele byer utslettet og ødeleggelser på høyt nivå er jo helt forferdelig og tragisk. Jeg skal tenne lys for ofrene og de pårørende ikveld. Oppfordrer flere til å gjøre det samme <3

Q: Hva er deres tanker om tragedien i Japan?

Det har skjedd utrolig mye i livet mitt i det siste, så jeg har desverre ikke hatt tid til å blogge. Sorry! Men nå er jeg tilbake, og har planer om å blogge litt hver dag, så fremst det ikke kommer noe veldig mye viktigere i veien.

Jeg har allerede rukket å vært to ganger hos legen. Første gangen måtte jeg ta blodprøver og urinprøver, for å bekrefte graviditeten. Blodprøven var selvfølgelig så positiv som den kunne bli - Hurra! Først etter å ha fått svaret hos legen gikk det opp for meg at jeg faktisk er gravid. Herlig følelse, og jeg prøver å bekymre meg minst mulig nå. Urinprøven viste at jeg har urinveisinfeksjon, så jeg har tatt noen tabletter i en uke nå, sånn at jeg skal bli frisk. Tablettene heter så mye som Amoxicillin Mylan og ser slik ut:


De smaker pyton! Jeg må ta de 3 ganger om dagen, så nå gleder jeg meg til kuren er over. Skal levere inn en ny urinprøve på mandag for å se om infeksjonen er borte. *Krysser fingrene for det*

På legebesøk nummer to, som var igår, fikk jeg resultatene på blodprøvene. Og alt var heldigvis slik som det skulle. Så nå har legen fyllt ut svangerskapspapirene, og svangerskapet er registrert. Jeg fikk også vite at jeg nå er fullgått 8uker +6 dager. Dvs. at jeg har termin 26 september. Er så deilig at det nærmer seg uke 12. Satser på at det skal gå bra og at spiren i magen min velger å bli boende. Jeg er så lykkelig, og jeg kunne ikke hatt det bedre akkurat nå. Barnefaren er heldigvis like optimistisk og glad som meg, så det blir ikke bedre enn det! :D

Også har jeg en ting jeg lurer litt på for tiden. Er det normalt å gå opp noen kilo allerede i første trimester? Jeg føler at magen min ser oppblåst ut, og at jeg har lagt litt på meg allerede. Tenker kanskje at det kan komme av at jeg har vært mye kvalm/spydd og spist lite i en periode, for så å spise mye når jeg først greier å få i meg mat. Før spiste jeg jo noenlunde regelmessig, men det er vanskelig når man er kvalm og må spy hver dag. Hehe. Vet ikke hvor vanlig det er at magen blir større allerede i første trimester?