babygullet

Natten er blitt et sant helvette for meg i det siste. Jeg er blitt super overfølsom for lyder, og regner med at det er graviditetens skyld. Våkner av den minste lille lyd, og da hjelper det ikke akkurat på at kjæresten snorker. Jeg blir så ufattelig irritert når han snorker, dulter borti han og prøver å få han til å slutte, men hjelper det??? NEEEEI. Og det går jo ut over den stakkars kjæresten min som våkner av at jeg dulter borti han også. Hahaha, for et liv. Natt til igår prøvde jeg å sove med hørselsvern(!), men det tok ikke lang tid før jeg ville legge meg på siden, og da gikk ikke det lenger. Så det endte med at jeg tok med meg dyna og puta og la meg på sofaen. Da fikk jeg sovet i et par timer, men så fikk jeg vondt i ryggen. Sofaen vår er ikke akkurat god å sove på. Huff. Så igår fikk jeg nok, og dro med meg typen inn på apoteket. Der handlet vi inn snorkeplaster til å ha på nesa, samt ørepropper. Gjett hva som var mest effektivt?? Definitivt øreproppene,  for snorkeplasteret fungerte ikke! Skuffa over det altså, for de plasterne var ikke billige..

Er like før jeg kjøper meg en egen madrass og legger meg på gjesterommet, så ille er det... haha..herregud altså..

Q: Har dere noen gode tips mot snorking?

Hahaha, bildet over ser nøyaktig ut som meg & min kjære natt til igår...

Imorgen skal jeg på min første jordmortime. Jeg er kjempe spent. Håper litt på å få høre hjertelyden til den lille. Nå begynner graviditeten å føles mer og mer virkelig. Jeg merker at magen vokser bittelitt, og om noen uker popper den nok enda mer ut. Gleder meg til jeg ser gravid ut, og ikke bare ser lubben ut. Hehe. Om 1 mnd. skal jeg på ultralyd også, gleder meg veldig mye til det. Håper på å få vite kjønnet. Ville i utgangspunktet ikke vite hva det blir, men jeg er alt for nysgjerrig. Så sånn er det.

Q: Hva gjorde dere på deres første jordmortime?

Nå er det endelig helg, og ting ser ut til å roe seg for min del. Kjæresten har begynt å innse at jeg ikke vil ta abort, til tross for at han fortsatt prøver å hinte frampå at det ikke er for sent osv. Han har litt panikk stakkars. Men jeg vet at han kommer til å venne seg til tanken etterhvert, han trenger nok bare litt tid. Jeg har dessuten bedt han om å sette seg litt inn i hva det vil si å være gravid, for han har ikke peiling. Han tror ikke på meg når jeg sier at jeg er i dårlig form/kvalm osv. Hehe, han har bl.a. sagt at han ikke visste at vi kunne merke symptomer så tidlig. Han trodde ikke vi merket noe før i 3-4 mnd(haha mannfolk altså). Men der tar han helt feil, så jeg har sagt at han må sette seg litt mer inn i saken før han uttaler seg om hvordan jeg har det akkurat nå. Er det noen flere som har opplevd "rare" spørsmål og lite forståelse av det motsatte kjønn? Jeg har et inntrykk av at det er flere mannfolk som ikke har peiling nemlig.

Ha en super helg alle sammen! Jeg skal ta det helt rolig sammen med familien min i helga. Blir helt herlig.
Hva er deres planer?